Utdrag
Gods & Kings
Maciej Krzysztof
Før de ble guder, gikk de i gater.
Før navnene deres ble løftet opp i hymner, presset inn i leire, malt på tempelvegger og båret videre av menn som aldri hadde sett ansiktene deres, kastet de skygger under føttene.
De krysset gårdsrom.
De stanset under solen.
De løftet hånden mot lyset, mot støvet, mot mennesker som ikke våget å holde blikket deres for lenge.
De blødde ikke alltid som mennesker.
De elsket ikke alltid som mennesker.
De døde ikke alltid slik mennesker døde.
Men de hadde kropper.
Det er den første sannheten senere tider nesten ikke tålte.
For når nok generasjoner har gått, forsvinner kroppene først. Ikke fra jorden, men fra fortellingen. Huden blir borte. Stemmen blir renere enn den var. Feilene slipes ned. Svik får seremonielle navn. Begjær blir guddommelig vilje. Frykt blir lydighet. Makt blir orden.
Slik skapes guder.
Ikke alltid ved løgn.
Oftere ved avstand.
En konge dør.
En skriver bevarer navnet hans.
En sønn gjentar det.
Et tempel bygger rom rundt det.
Et folk lærer å bøye hodet når lyden blir sagt høyt.
Så kommer krig, brudd og nye språk. Nye herskere, nye prester, nye sultne menn som trenger gamle navn for å gjøre sin egen makt eldre enn den er.
Til slutt står navnet igjen alene.
Større enn kroppen.
Renere enn livet.
Farligere enn sannheten.
Dette bindet begynner før den siste forvandlingen.