Utdrag
Ayahuaska
Maciej Krzysztof
Et sted blir man plassert med seg selv.
Det er noe helt eget når tankene dine ikke lenger bare er tankene dine, men blir presentert tilbake til deg fra et annet nivå.
Gode tanker. Vanskelige tanker. Ting du vet om deg selv, og ting du ikke vil se for tydelig.
Alt ligger der.
Men det merkelige er at det ikke nødvendigvis føles kaotisk. Det føles nesten som en klarere samtale med den du egentlig er bak all støyen.
For selv om man har mye på plass i livet, eller i hvert fall tror man har det, finnes det fortsatt en kjerne i deg som er deg. Det er den personen du kan bli stilt overfor i en slik tilstand.
Jeg fikk oppleve mye om meg selv.
Men så, ut av intet, sa det stopp.
Det var som om alt bare ble klappet sammen. Som om du i ett øyeblikk ser alt som finnes på én gang, og i det neste er det som om to hender møtes i et bestemt klapp og sier:
«Nok.»
Så ble alt svart.
Jeg svevde i mørket.
Alene.
Det var ikke nødvendigvis skremmende. Bare totalt. En enorm stillhet etter en voldsom mengde inntrykk.
Så kom en stemme.
Ikke høy. Ikke aggressiv. Bare tydelig.
Den sa:
«Men hvordan har du det?»
Jeg tenkte at jeg hadde det bra.
Stemmen svarte:
«Nei. Hvordan har du det virkelig – under alt det bra?»
Det traff.
For det er lett å svare raskt at man har det bra. Lett å leve effektivt, sterkt og målrettet, og samtidig hoppe over de dypeste spørsmålene om hvordan man egentlig har det under alt man holder oppe.
Stemmen fortsatte på en måte som tvang meg innover:
«Tenker du nok på deg selv?»
«Er du deg selv for deg selv?»
Det fikk meg til å stoppe opp.
For kanskje gjør jeg ikke det godt nok.
Kanskje finnes det ting som må sees på. Ting som ikke nødvendigvis er ødelagte, men som fortsatt trenger oppmerksomhet. Ting som ikke roper, men som likevel venter på å bli tatt på alvor.
Det var en svært lærerik opplevelse.
Og en mer personlig opplevelse enn jeg kanskje hadde ventet. Ikke bare kosmisk. Ikke bare visuell. Ikke bare eksistensiell.
Men personlig.
Nær.
Spisset mot meg selv.
Andre reise kom raskere. Hardere. Dypere på sin egen måte.
Ikke nødvendigvis lenger ned enn første gang.
Men lenger inn.